Lageret hos et verksted var stadig utsatt for tyveri av kostbare bildeler. Løsningen ble et moderne adgangskontrollsystem. Det gir et helt annet nivå på oversikten over hvem som benytter hvilke dører i bygget, i tillegg til selve skallsikringen og de pålagte rømningsveiene.
Verkstedet var utstyrt med solide låser, både internt, på ytterdørener og på de to rulleportene. Likevel var det tydeligvis ingen stor utfordring for ukjente gjerningspersoner å forsyne seg fra delelageret med ujevne mellomrom. At det manglet 10 sett med eksosanlegg et par dager etter vareleveringen, var dessverre ikke uvanlig.
Dører og låser var like intakte etter raidene, så her var det åpenbart snakk om at ansatte var involvert. Politiet hadde imidlertid ingen spor, så tyveriene forble uoppklart.
Etter at det mekaniske låssystemet ble byttet ut med elektronisk adgangskontroll, ble det slutt på tyveriene. Årsaken skal vi straks se nærmere på.
Tidligere var de fleste medarbeiderne betrodd med en systemnøkkel som ga dem tilgang til dører og porter. I prinsippet er dette en enkel og praktisk løsning, men her den ga ikke mulighet til å avdekke hvem som misbrukte nøkkelen til lageret etter stengetid.
Innehaveren oppgraderte til et nøkkelfritt låssystem, et adgangskontrollsystem der alle brukerne benytter elektroniske brikker for å låse seg inn. Etter stengetid må brikken kombineres med brukerens personlige pin-kode.
Dermed vil en bruker som låser seg inn gjennom en dør, bli logget i selve adgangskontrollsystemet. Ved mistanke om lovbrudd, kan eieren be politiet om å sjekke hvem som har brukt sin brikke og kode i det aktuelle tidsrommet.
Hos verkstedet var denne oppgraderingen et preventivt tiltak nok i seg selv. Vissheten om å kunne bli avslørt, satte en stopper for tyveriene. Så den fysiske sikringen av et næringsbygg blir bedre på flere måter med et adgangskontrollsystem i forhold til et mekanisk låssystem. Nå har verkstedet full kontroll med hvem som har hvilke nøkkelbrikker, og om noen mister en brikke kan den sperres.
Les også: Valg og anskaffelse av adgangskontrollsystem til næringseiendom
Skallsikringen er normalt en hovedprioritet for gårdeier. Du må kunne sikre leietakernes verdier og ha kontroll på at dører, porter og grinder faktisk er låst når de skal være det.
I tillegg er det behov for kontroll med områdene – sonene – som hver leietaker skal ha adgang til. Med et mekanisk låssystem er det vanskelig å vite hvem som har låst seg inn og eventuelt fjernet verdisaker. Adgangskontrollsystemet åpner for å gi midlertidige adganger og spore hvem som låste opp en dør på et gitt tidspunkt.
En riktig kombinasjon av låser og kontrollsystem har innvirkning på forsikringen av bygget. Leverandøren bør kunne foreta slike sikkerhetsvurderinger og sørge for at FG-krav og sikkerhetskrav er innfridd.
Samtidig skal løsningen være funksjonell og effektiv for bedriftene i bygget. Og dette er en viktig balanse: Du kan pøse på med sikkerhetstiltak, men på et punkt kanvil det skape misnøye hos leietakerne fordi det går utover fleksibiliteten og flyten i bygget.
Les gjerne: Digitalisering av adgangssystem i næringsbygg
Sikkerhet handler også om trygghet. Leietakerne skal vite at branndører og rømningsveier fungerer som de skal. Når dere er i planleggingsfasen av et nybygg eller en renovering, er det smart å ta med en leverandør på befaring. Da vil dere sammen kunne avdekke nødvendige funksjonskrav, som for eksempel automatiske dørlukkere og tilbakerømning. Dette er sentrale detaljer å ha med i prosjekteringen av det nye adgangskontrollsystemet.
For å følge opp dette, kan det også være fornuftig å etablere en serviceavtale med leverandøren av adgangskontroll systemet. Da sikrer man at eventuell dørautomatikk og rømningsveier kontrolleres og justeres jevnlig og fungerer slik de skal. Dette bør kunne dokumenteres digitalt, slik at man har dokumentasjon dersom det skulle bli behov for det.
Et litt for avslappet forhold til brann og rømning er dessverre ikke uvanlig, selv om dette er en viktig del av sikkerheten i bygget. Mange reagerer først når de sitter med en avviksmelding i fanget etter et tilsyn. Da har de en tidsfrist, og ting på utbedres fort.
Med slike forutsetninger, kan ting bli litt tilfeldig – både hvem som får oppdraget og kvaliteten på det som blir gjort. På den måten kan sikkerhetsaspektet få uforutsigbar levetid og ditto kostnader.
Et planlagt samarbeid med én aktør i hele adgangskontrollsystemets levetid gir derimot forutsigbarhet på alle områder – fysisk sikkerhet, brann og rømning og stabil drift.