Se alle artikler
Borettslagets mekaniske låssystem var overmodent for utskifting, og styret måtte ta et valg: Et bytte til nye systemlåser med ordinære nøkler som i dag, eller en oppgradering til en elektronisk nøkkelfri løsning. Prisen spiller alltid en stor rolle, og da gjelder det å få et riktig bilde av kostnadene.
For noen måneder siden fikk jeg en henvendelse fra et borettslag med rundt 50 leiligheter. Etter nærmere fire tiår hadde de fleste av låsene på de fem hoveddørene begynt krangle for alvor. I regn, vind og frost var de mekaniske innretningene blitt slitne, og fagfolk måtte stadig tilkalles for å utbedre feil.
Behovet var med andre ord avklart: Den gamle installasjonen hadde gjort jobben – noe nytt må på plass. Derimot var ikke budsjettet helt avklart. Etter litt egen research hadde styrets utpekte «lås-anskaffer» fått inntrykk av at det var mye å spare på å bytte til et nytt mekanisk system. Hun oppfattet elektronisk adgangskontroll som ganske kostbart.
Les mer: Hva koster det å oppgradere til elektronisk låssystem?
Nøkler på avveie
Samtidig hadde hun fanget opp at elektronisk adgangskontroll kunne by på enklere administrative oppgaver for både styre og driftslederen i borettslaget. De var stadig plaget med nøkler på avveie som måtte erstattes. Det kostet tid og penger.
I tillegg var det ikke helt originale systemnøkler i omløp, ifølge låsesmedene som rykket ut: Nøkler av dårligere kvalitet som brekker i sylinderen er tegn på «piratkopier». Det er heller ikke en gratis affære å utbedre dette.
Her hadde styret langt på vei gjort riktige forundersøkelser, men det var ikke helt enkelt å konkludere på egenhånd. Og det gjorde de helt rett i. Anskaffelse av nytt låssystem bør et borettslag eller sameie gjøre i samarbeid med en kyndig leverandør. Helst en som kan levere flere forskjellige systemer. Det gir trygghet for kvalitet og stabil drift, og at du får et system som er tilpasset din lommebok og dine behov.
Mekanisk låssystem koster mindre, eller?
Så til de økonomiske spørsmålene:
Ja, et mekanisk låssystem er billigere å kjøpe inn enn et elektronisk låssystem. Men: Driftskostnadene for det mekaniske er langt høyere enn for det elektroniske.
Borettslaget må se på de samlede kostnadene i hele systemets levetid når budsjettet skal legges.
Litt om konkrete beløp:
Låssylinderen i en mekanisk løsning koster alt fra en tusenlapp til opp mot 4 000 kroner stykket. I et elektronisk system koster hver enhet vanligvis mellom 3 000 og 5 000 kroner. Samlet kostnad vil avhenge av antall hoveddører og fellesdører til boder, avfallsrom og garasjeanlegg.
Så startprisen kan være merkbart lavere for mekanisk lås, men man må også ta hensyn til driftskostnadene.
Sikkerhet er ferskvare
Hovedhensikten med en god lås er sikkerhet, og her er de to alternativene likeverdige. Derimot er sikkerhet ferskvare: Den svekkes over tid og må holdes vedlike. Den delen er enklere med et elektronisk låssystem.
La meg forklare:
Det mekaniske låssystemet betjenes med systemnøkler. Denne løsningen er patentert, det vil si beskyttet slik at nøkler ikke kan kopieres andre steder enn hos leverandøren av systemet.
Patentet har imidlertid begrenset varighet på 10 til 20 år. Med et eldre låssystem kan det dermed være mange nøkler i omløp som styret ikke er klar over fordi de er blitt laget hos en nøkkelfiler «på hjørnet».
Les også: Slik anskaffer borettslaget et elektronisk adgangssystem
Mistet nøkkel gir ukjente kostnader
Over tid går nøkler tapt fordi folk tar dem med seg når de flytter ut – eller noen mister sine nøkler uten å si ifra. Da er det en mulighet for at uvedkommende kan låse seg inn, ikke bare gjennom hoveddøren, men i boder, garasje og selve leiligheten som nøkkelen stammer fra. Dette er en aktuell problemstilling uansett om systemlåsene er gamle eller nyere.
Dette kan gi konsekvenser som det i praksis er umulig å beregne kostnadene for.
For å unngå slike situasjoner, må nivået på sikkerheten opprettholdes. Det vil si at man må sørge for at nøklene som er på avveie ikke lenger kan brukes. Det gjør en låsesmed ved å bygge om berørte sylinderlåser slik at nøkkelen som er mistet ikke passer.
Det er begrenset hvor mange ganger sylindrene kan bygges om, og til slutt vil mulighetene være brukt opp. Da må hele låssystemet byttes ut for å opprettholde sikkerheten. Det samme gjelder hvis en masternøkkel kommer på avveie. Med 50 leiligheter blir det snakk om 50 – 100 000 kroner i ubudsjettert kostnad.
Å miste nøkler er dessverre helt vanlig, så dette er kostnader som borettslaget eller sameiet må regne med.
Enklere budsjett med elektronisk låssystem
Med et elektronisk låssystem er bildet litt enklere. Vi skal ikke legge skjul på at inngangsbilletten kan være noe dyrere, men de fremtidige kostnadene reduseres betraktelig.
De elektroniske låsene betjenes med en nøkkelbrikke, kode eller en app på mobilen. I det daglige er det gjerne brikken som blir brukt mest. Hvis en beboer mister denne, koster det kanskje et par hundrelapper å utstede en ny. Den gamle slettes fra systemet og er dermed et verdiløst stykke med plast som ikke kan gi uvedkommende adgang til noen dører.
Et eksempel jeg viste til for borettslaget som henvendte seg tidligere, var en bygård i Oslo der noen mistet masterbrikken. Det vil si at den gir tilgang til alle hoveddører i bygget, i tillegg til fellesdører som boder, garasjeanlegg og forretningslokalene på gateplan.
Her kunne vi enkelt slette brikken fra systemet og kode inn en ny. Hadde dette vært en mekanisk masternøkkel, måtte hele låssystemet blitt byttet ut til en stor kostnad - mange år før patentet var utgått eller selve systemet rent mekanisk var utslitt.
Lønnsom investering i sikkerhet
Som styremedlem eller driftsleder har du nok erfaring med hvor mye tid og arbeidsinnsats som går med når en beboer roter vekk en systemnøkkel. Med en brikke er det derimot fort gjort å melde fra til leverandøren eller selv logge inn på systemet og korrigere.
Det er fort gjort å se kun på investeringskostnaden ved anskaffelse av et nytt låssystem, og se bort fra de påfølgende driftskostnadene. Den holdningen merket jeg også hos det aktuelle borettslaget. De valgte å følge våre råd og utsikter til enklere administrasjon og lavere driftskostnader.
